DOYKIO 18Volt 100W Fleksible solcellepaneler. Vanntett monokrystallinsk solcellepanel for fritids-bruk og -innstallasjoner.

DOKIO 18V 100W Fleksible solcellepaneler kjøpes i Butikken

HVORFOR SOLENERGI?

Som energikilde er solen uovertruffen. Hvert år mottar jorda 15 000 ganger mer energi fra solen enn det jordens befolkning bruker. Selv i Norge gir solen 1500 ganger mer energi enn det vi bruker. Avhengig av hvor på jordkloden man befinner seg så gir solen en energimengde fra 700 til over 2 200 kWh/kvm per år.

Solen er en gratis, miljø- og klimavennlig energikilde som kan høstes og benyttes lokalt.

Solenergi har potensiale til å bli den viktigste fornybare energikilden i fremtiden, og vi ser nå en sterk vekst i bruk av solenergi på verdensbasis.

Også her i nord er ressursgrunnlaget mer enn godt nok til at det er fornuftig å bygge solenergianlegg. Norge har en solinnstråling på en horisontal flate på 700–1 000 kWh/kvm per år. Til sammenlikning har et nytt bygg som følger TEK10 et energibehov på 95-225 kWh /oppvarmet bruksareal (BRA) per år. Med andre ord så mottar et normalt skyggefritt norsk bygg langt mer energi i form av solinnstråling enn det bygget bruker på et helt år, og solenergiteknologiene er allerede modne nok til å dekke store deler av et byggs energibehov.

Passiv solvarme

Det enkleste form for å utnytte solenergi er gjennom passiv solvarme.

Prinsippet bak passiv solvarme går ut på å slippe solvarmen inn i huset. Passiv solvarme er den formen for solenergi som per i dag er mest utnyttet i Norge, og bidrar med 3-4 TWh i den norske bygningsmassen. Dette tilsvarer mellom 10 og 15 % av oppvarmingsbehovet.

Potensialet er stort for å utnytte en større del av solvarmen. Under norske klimatiske forhold kan rett arkitektonisk utforming, valg av bygningsmaterialer og bygningens orientering i terrenget gi en vesentlig reduksjon i oppvarmingsbehovet.

Når vi snakker om solenergiteknologier så skiller vi mellom solceller (PV – photovoltaics) og solfangere. Solceller omdanner solstråler til strøm, mens solfangere omdanner solstråler til varme.

Solenergi

Solenergi har flere fordeler som tilsier at energiformen bør spille en vesentlig større rolle for å dekke energibehovet i den norske bygningssektoren, for eksempel:

• Det er en klimavennlig form for energiproduksjon som ikke medfører naturinngrep.

• Strøm og varme produseres hvor den skal brukes, uten tap i nettet.

• Det er en viktig bidragsyter for å oppnå mål for byggsektoren, som nullenergihus og plussenergihus.

• Det er en god løsning for både eksisterende og nye bygg – med svært raskt byggetid.

• Det kan gi bygg med spennende arkitektur og bedre energisertifisering.

• Det er minimalt med driftskostnader og vedlikehold de neste 20–30 årene etter installasjon.

• Det skaper miljøengasjement blant folk og bedrifter.

• Det frigjør elektrisitet som per i dag brukes i bygg, slik at denne energien i stedet kan brukes i industrien, i transportsektoren og kan erstatte fossil elektrisitet i andre land.

Solinnstråling 

 

Områdene med høyest solinnstråling finner man på Sør- og Østlandet. Solinnstrålingen i disse områdene er på nivå med sentrale områder i Tyskland, hvor de produserer svært mye energi med ulike solenergisystemer. Lokale forhold knyttet til skydekke og skjerming fra fjell, åser, vegetasjon eller bygninger spiller også inn på hvor gode solressursene er for ulike områder.

Solinnstrålingen i Norge varierer mye gjennom året. Den høyeste innstrålingen opplever vi fra mai til juli, og lavest innstråling i desember og januar. Ved å optimalisere helningsvinkelen til et solcelle- eller solfangeranlegg kan vi oppnå at solenergien vil gi et betydelig bidrag i månedene fra mars til oktober. For solceller er det faktisk en fordel med det kalde klimaet i Norge, siden solcellene er mer effektive når de er kalde. Det kan derfor være høy produksjon av solenergi på en kald og fin dag i mars.

Det finnes ulike verktøy for å finne solinnstrålingen på en bestemt adresse. Ett eksempel på dette er det gratis verktøyet PVGIS. Det finnes flere ulike databaser for solinnstråling, som for eksempel Meteonorm, samt offentlige og private målestasjoner, som for eksempel Bioforsk-stasjonene. Data fra enkelte av målestasjonene er fritt tilgjengelig.